Om tradisjonelle treningsmetoder

merk: Uthevede ord er terminologi som vil bli forklart på bunnen.

Vi har en mann her i Norge som er en grådig trivelig kar.  Kjempeflink pedagogisk, lett og snakke med, og har mye erfaring. Dette har jeg hørt fra mennesker overalt, men jeg må nevne at jeg aldri har gått et kurs hos ham, så hva jeg baserer meningen min på er hva jeg har hørt. Når det er sagt, så vet jeg også at han baserer alt han gjør på den enorme kunnskapen han har om hund. Og for 20 år siden så var det helt riktig! Da brukte han den nyeste kunnskapen på markedet, forskningsbasert, etologisk kunnskap, som han hadde satt seg GODT inn i, og han var en av de flinkeste vi hadde! Nå, derimot, er det kommet ny forskning som viser at det vi trodde før var helt feil, basert på et helt annet dyr i en unaturlig setting, og dermed er kunnskapen verdiløs. Desverre vil han ikke oppdatere seg fordi metodene hans funker, og de funker bra. Han bruker da altså aversiv kontroll fordi han ønsker at hunden skal lære at det er han som er den ubestridte leder og vil da ha en flokkdynamikk som går på at han er alpha og hunden er omega og etter den gamle forskningen var det sånn – hørte ikke omega etter ble den satt på plass av alpha, og alpha måtte stadig forsvare rollen sin fordi omega ville ta den fra ham. Jeg har selv blitt oppdratt med denne tankegangen av en mor som også da satt seg inn i hunden via bøker kjøpt på Canis som er skrevet så sent som 1996. Vi oppdro vår hund etter disse prinsippene og endte opp med en flott, lydig, rolig hund som for oss virket å ha det veldig godt. Dette er ulastelig, fordi det på tidspunktet var den riktige måten i forhold til forskning.

Nå har vi funnet ut at dette gjaldt ulver i fangenskap med få ressurser, og flokkdynamikken var mer eller mindre fraværende fordi det gjaldt heller å overleve. I en hunde/ulveflokk i en setting hvor det er nok ressurser vil familiegruppen ha en helt annen dynamikk, hvor noen er mer populære¹ enn andre i familiegruppen, mens lederrollen går til den som er flinkest i gitte setting. Flokkdynamikken ser ikke lenger ut som en totempæl, men er nå sirkler inni sirkler, et evig foranderlig system hvor noen blir presset ut, noen venter på tur, noen tar over ved sykdom. Den som er minst populær, som står i fare for å bli presset ut av flokken, kan godt være lederen² på jakt, utifra naturlige egenskaper. For å forklare det med et mer forståelig eksempel, vil man merke at når man er flere mennesker i et rom uten å gjøre noe spesielt, hvilke som er naturlige ledere i den situasjonen og hvem som gjemmer seg langs veggene. Går man ut av rommet for å jogge en tur rundt bygget, er det kanskje en annen som tar styringen, fordi den personen er flinkest til det, og dermed er det naturlig at denne personen leder gruppen gjennom denne øvelsen.

Etter den nye forskningen har vi funnet ut flere viktige ting. Først og fremst vet vi nå at den hunden som er mest dominant aldri beviser sin rolle. Det er den mindre populære sin rolle å smiske, vise seg underdanig, mens den populære bare ligger og ignorerer. Derfor kommer hundene mot oss og legger seg på rygg frivillig, legger labbene på oss, sleiker oss i ørene. Det er sosiale tegn som skal styrke tryggheten og de viser at de stoler på oss og vil ha vår oppmerksomhet. Når en hund viser at den er dominant, har det gått langt, den er utrygg på sin rolle på grunn av omstendigheter som veldig sjeldent dukker opp, som medlemmer fra andre flokker som truer territoriet, dårlig kommunikasjon fra andre medlemmer osv.. Når en hund legges på rygg, forteller det den at den ble fysisk tatt tak i av ukjent grunn og at den enten må sloss eller gi seg for å overleve. Den kan ikke tvinges til å underkaste seg, dette er ikke mulig å framprovosere, på samme måte som at vi kan tvinge noen til å legge seg, men ikke til å sove. Den blir forøvrig liggende fordi den får en mild versjon av en biologisk reaksjon som heter tonisk immobilitet, det er det samme som ofte skjer med bl. a. voldtektsoffere. Når vi stadig beviser at vi er dominante ovenfor hunden forteller vi hunden at vi er usikre på vår egen posisjon, noe som åpner for diskutering når hunden når tenårene og må finne sin plass i verden og sin egen personlighet. Da får man ofte hunder som jokker på deg, glefser til deg og andre ting.

En annen ting vi har lært er at flokken ikke er så stor som vi først antok. Det er gjerne en familie – et foreldrepar med 2-3 kull, og etterhvert som fler kommer, flytter eldste kull hjemmefra. Når valper blir født får hele flokken utløst et hormon som heter prolaktin som gjør dem veldig valpete selv, og dermed duller hele flokken med valpene. Alle sørger for mat og oppdragelse, på samme måte som vi gjør. De tar aldri tak i valpene, men reiser seg heller og går hvis de ikke oppfører seg. Ignorering står sterkt som negativ konsekvens i ulve/hundeflokken, for det viktigste er å bli inkludert – for overlevelse.

Med dette vet vi at hunden ikke trenger å kontrolleres. Den må selvfølgelig oppdras, men de gjør dette ikke veldig ulikt hvordan vi oppdrar våre barn, de er tålmodige, forklarer, og når de ikke hører – ja, da får de ikke være med! Hunden er et flokkmedlem på godt og ondt, og vil bli i en flokk den er nær sagt totalt presset ut av fordi den drives så sterkt av sosiale instinkter. Den overlever sjelden alene. Alt den gjør, gjør den for å bedre egen levesituasjon – altså få tilgang på fler ressurser. Den eneste måten å gjøre det som individ i en flokk er å smiske med flokken og samarbeide. De er dermed genetisk programmert til å smiske og samarbeide. Nå som vi vet at vi ikke trenger å fortelle hunden hvem som er sjefen, kan vi slutte å fokusere på aversiv kontroll og heller begynne å fokusere mer på positiv kontroll – altså å gi hunden muligheten til å jobbe mot en biologisk viktig belønning som mat, sosialitet, vann o.l. istedenfor å få den til å jobbe for å unngå noe som er biologisk viktig, som ubehag, redusering av ressurser, ignorering. Det er forsket på det, og én positiv forsterkning øker sjangsen for at atferden kommer igjen med opp til 80%! Båndet i flokken blir sterkere med mestring, og det er morsommere å ha hund når man endelig kan fokusere på å oppnå -og ikke unngå.

Med andre ord, min personlige mening er at denne mannen og hans følgere helt sikker er ufattelig dyktige, og for ikke mange år siden var han en framragende hundeinstruktør for oss alle, fordi han fulgte forskningen – men så sluttet han med det, satt seg fast på noe som ikke lenger stemmer i det hele tatt og kaster nå bort et veldig godt talent og en utrolig evne til å snakke med folk på ingenting. For han er slike som meg fjollete, fordi han ikke vedkjenner seg etologisk forskning gjort etter 1975. Og det er fryktelig trist.

¹Jeg bruker ordet “populær” istedenfor “dominant” fordi dominant er blitt et utrygt begrep. Dominant betyr etter ordboken “å være herre over/å være fremtredende” men har sklidd mer over i “å herske/å regjere” og kan derfor lett misforstås i denne sammenhengen.
²Jeg bruker her ordet “leder” etter ordbokbeskrivelsen “en som leder noe” altså ikke som i den mer tradisjonelle “ubestridte leder” som igjen vil bety å herke over/regjere.
 
Aversiv og positiv kontroll er et begrep som benyttes i operant betinging. Det finnes både klassisk- refleksiv – og operant – avgitt – atferd. En klassisk atferd vil refleksivt forekomme etter et gitt stimulus, som at når du ser surt godteri får du vann i munnen, mens en operant atferd er en atferd som er avgitt for å oppnå en konsekvens. Som når hunden setter seg for å få godbit. Betinget betyr at atferden er etablert. Når vi bruker operant betinging kan vi enten utøve positiv kontroll eller aversiv kontroll, forskjellen ligger i hvilken konsekvens vi jobber mot. Hvis vi søker å unngå noe, er vi under aversiv kontroll, mens hvis vi vil oppnå noe, er vi under positiv kontroll. Hvis hunden legger seg når du ber den om det kan den ha to forskjellige grunner til det- den kan enten ha erfart at hvis den gjør det vil den oppnå en godbit eller ros, eller den kan gjøre det for å unngå at du kjefter på den.
ubestridt leder er et begrep som er synonymt med “alphahann” og det kommer fra forskere som bl.a.  Schjelderup-Ebbe  og Mech. Se egen kilde.
alpha og omega kommer fra samme mennene, og var en måte å nummerere individene i en flokk etter hvor de var på totempælen. Alpha var øverst.
underdanig betyr “overdrevent ærbødig” og brukes mye om hunder som viser dette kroppspråket. Dette kommer fra en tolkning av atferd som viser ekstreme dempende signaler som kryping, mye sleiking, halen mellom bena og det å legge seg på ryggen. Altså å overgi seg helt.
territoriet er et ord som beskriver området flokken anser som sitt.
biologisk viktig betyr alt som er nødvendig å passe på for organismens overlevelse.
etologisk – etologi er læren om dyrs atferd. Det er en del av biologien, og er igjen satt sammen av en mengde forskjellige fagområder.
tonisk immobilitet er en tilstand hvor kroppen stivner i en viss tidsperiode. Dette er en biologisk respons som skjer når organismen verken kan flykte fra eller forsvare seg mot en trussel som på biologisk nivå oppfattes som livsfarlig. 
positiv forsterkning  er en av 4 forskjellige “læremåter” fra operant betinging. De ble utarbeidet av B.F.Skinner og Thorndyke. Målet med de forskjellige er å enten redusere forekomsten av eller øke forekomsten av en atferd. De forskjellige er positiv og negativ forsterkning og positiv og negativ straff. Positiv betyr her “å tilføre”, negativ betyr “å fjerne/redusere”, mens å forsterke er noe vi gjør for å øke en atferd, og straff er noe vi gjør for å redusere en atferd. Dermed er positiv forsterkning “å tilføre et gode” for å øke forekomsten av en atferd.

Kilder:
http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=227  her ser man kildene på bunn av siden
Forelesningsnotater fra Runar Ness og Jon Arne Farsethås (henholdsvis Ulvens og hundens språk og læringsteori)

Onlinedictionary.com
Endel artikler og masteroppgaver som jeg kan finne fram ved forespørsel. 

Trening – posisjonering v/Fri ved Fot

Hadde en helt fantastisk økt med Yoric i kveld. Bare 2 halvtimer siden det ble så sent, men det var KJEMPEGØY. Jeg skulle ønske alle i hele verden var der og så oss! Vi trente posisjoner og sånn i dag. Har kun trent innsitter fordi jeg har kjørt meg litt fast, men i dag satt jeg meg på nettet litt når jeg kom hjem fra valpekurs og fremdeles var inspirert og kikket etter ting vi kunne trene på som jeg ville føle at jeg klarte på egenhånd og som hadde noe “for seg”.

Jeg vil veldig gjerne starte Yoric i LP1 en vakker dag og jobber dermed mest med denslags øvelser, ispedd endel FS, fordi det er veldig gøy å drive med og han elsker det. Det er helt genialt, syns jeg, med sånne små FS momenter hist og pist, det får opp tempoet hans når vi trener LPmomenter litt lenge om gangen, men mest av alt har jeg sett at han får masse positiv oppmerksomhet fra alle rundt oss når han gjør det, og det gjør at han får knall belønning! Da har vi noen morsomme, trygge øvelser vi kan ty til hvis jeg ser at han ikke er helt fokusert i starten, og unsett forstyrrelsesnivå mestrer han og så er vi igang! Men tilbake til saken – Så jeg fant meg noen ting vi kunne gjøre, og begynte litt på alt i dag, for å se hvor landet lå for oss. Jeg deler det opp i 2 halvtimer, da løser jeg ut mellom øvelsene, og etter en halvtime løser jeg ut og vi tar en pause. Den er lang nok til at han får roet seg og slapper helt av, og deretter får han svinse rundt og snuse om det er mulighet til det (Som det jo ofte er). Han fyker noenganger veldig opp og begynner å – i mangel av et bedre ord – overfokusere på å jobbe, så jeg begynte å legge inn “vimsing” i pausene (han har jo aldri hatt noe problem med passiviteten) sånn at han er i bevegelse med meg på treningsplass uten å være på jobb før jeg sier at vi er det. Det hjelper han veldig å skille når vi jobber og ikke, hva enn det skyldes. Kjempeluksusproblem!:p

Så i dag trente vi på
vendinger på stedet
fri ved fot
Holdter med vendinger
Stå under marsj- innlæring

Første halvtimen gikk ut på innlæring av stå. Da fikk vi jobbet oss litt opp. Så tok vi noen holdter med vendinger, og litt posisjonering og starting/stopping i fri ved fot. Siste halvtimen jobbet vi litt videre på stå kommando og jeg høynet ved å småløpe. Så trente vi mye på vendinger på stedet og vimset en hel masse rundt ved fot med masse vendinger, heltom og holdter. Vi avsluttet med dekk og bli. FS ting var ikke med i dag, fordi vi var ved en lavtraffikert vei og det var bare 2 andre hunder på området så han konsentrerte seg fint, og jeg ville fokusere på posisjoneringen. Han har begynt å skli litt ut foran med ved fot fordi jeg har holdt godbit i feil hånd i det siste (spør meg ei hvorfor..) og han er også ganske vimsete av seg (masse rare lyder som må kikkes etter) så han går litt i sikksakk ved fot av og til. Det er rett og slett for løst. Men grunnmuren er sterk, selv om det som står oppå er vinglete. Det kjennes allerede som at vi har skrudd det bedre sammen, den siste fri ved foten vår var han med hele veien, jeg følte at jeg visste hva jeg drev med og vi fokuserte mye bedre på hverandre. han gikk fint og kroppen hans var i riktig posisjon hele tiden, baken og hodet hang mer sammen, og rumpa hans fulgte meg fint når vi snudde. Jeg ønsker meg at han snur krappere med baken og er tydeligere i posituren sin, og han setter seg litt for langt bak når vi holdter, men det har blitt lysår bedre bare i løpet av denne ene økta. Han fikk automatisk mer kontroll på forpotene sine når baken også var med, og slo over i en virkelig flott gange, og det var DET som gjorde hele greia.

Stå under marsj innlæringen gikk fortere enn svint, han har vært borti det før, men jeg får ikke stemplet-til-stedet- ståen jeg vil ha, så jeg starter på nytt og med en annen metode og dy og dæven, det funker! Også er det jo så GØY å få springe etter leke og drakamp og godbit og hele pakka, det er jo julaften HVER gang han står. Jippi! Nå ser jeg at jeg kan få problemer med at han rygger istedenfor om jeg ikke passer på. Dekk og bli gikk ikke i det hele tatt, han reiste seg og fulgte etter meg de 2 første gangen, men den tredje gangen lå han støtt. Jeg gikk rundt og rundt han, bak og foran i sikk sakk og han lå pent. dekk nummer 4 var vanlig, jeg stilte meg på avstand og telte til 80, gikk deretter bak-inntil-sitt-løste ut, og det gikk strålende. Jeg tror at det som gjorde at han reiste seg og fulgte meg rett og slett var at det var mørkt. Vi var på en ganske ny plass uten noe særlig godt lys og han vil helst holde seg rundt meg med maks 10 meter på fremmede steder. Så jeg tenkte ikke på det og gikk like langt unna som vanlig, og han lå til en viss avstand også kom han etter meg og satte seg ved meg. Han hang rundt ben mine hele tiden i pausen også, og i lek. De vanlige seiersrundene fikk holde seg nær meg i kveld.. Men når vi kom hjem var han fryktelig stor og voksen sheriff og skulle passe på lyder som kom ovenfra og hva pus egentlig drev med og sånn, så han prøvde jo og kompensere så godt han kunne. Tøffingen.

Helt til sist må jeg si at nå begynner det å bli skikkelig ensomt å trene alene, så jeg håper virkelig at jeg Oslo og omegn Hundeklubb er et ålreit sted å være, for vi vil flytte treningen dit så snart vi har landet skikkelig.

Mivinna’s Blaeric «Yoric» 1 ÅR!

I går var det et år siden Yoric ble født. I morgen er det 1 år siden jeg skrev den skumleste mailen i mitt liv til Emelie Merenius, og på torsdag er det 1 år siden jeg fikk svar. Det er omtrent 8 uker til jubileumet for den lykkeligste dagen i mitt liv. Siden da har det vært mye nytt, mye frustrasjon, mye kjærlighet, og mye, mye latter. Han er den eneste jeg kjenner som kan få meg til å le selv om jeg er sinna på ham. Han har lært meg mye om meg selv, og endret meg en god del. Jeg går rak i ryggen og er trygg med ham. Noen ganger krangler vi, noen ganger trasser han, men vi vet alltid hvor vi har hverandre og vi sitter alltid og smugtitter på hverandre. Vi kan bruke lang tid bare på å pingse og plage på hverandre, som bestevenner på barneskolen. Han ligger ofte rundt bena mine, og kommer innom meg med jevne mellomrom for kos, eller moralsk støtte hvis han leker med andre hunder. Vi har møtt mye motgang sammen, men ingenting er vanskelig når Yoric legger hodet i fanget mitt eller tripper rundt, reiser manken sin og gir meg en leke. Han er min aller beste venn. Han er alltid positiv og krever at jeg også er det. Han har bestemt hva jeg gjør og hvordan jeg gjør det, han har skaffet meg venner, han har lært meg å tro på meg selv og gjøre meg fortjent til tittelen matmor, stille opp som den sterke uansett, lede an og ta sjanser. Vi har oppturer og nedturer sammen, men vi har de sammen, og uansett hvor jeg er i verden når jeg våkner opp en dag, vet jeg at jeg våkner til hans råtne ånde i ansiktet, og da er verden perfekt for meg. Jeg elsker han veldig, veldig høyt, og jeg kan ikke takke Emelie og Eva nok.

Hans utvikling fra valp av har vært en prosess for meg, som ikke kan dette så godt. Men jeg tror han har vært veldig enkel i forhold til andre. Han kom veldig plutselig i spøkelsesalderen, når han var 7 mnd var plutselig de enkleste ting skummelt. Og neste dag var det ikke det. En dag var han dødsredd for ballonger, neste dag lekte han med dem. En dag var alle mennesker forferdelige greier. Så var de plutselig fantastiske. Når han ble 8-9 mnd stengte han for ombygging. Det var nært sagt umulig å trene med ham, og han tok helt av om vi møtte andre mennesker eller hunder. Når han var ca 10 mnd var alt plutselig greit i lang tid. Etter jul kom «endelig» interessen for damer. Kroppspråket hans forandret seg ovenfor andre hunder, han gikk fra å være først ute på alt i heimen til å gjøre alt Asante sa han skulle. Hannhunder i parken begynte seg å knurre på ham når han tøffet seg, og han begynte å svare dem. Han traff en løpetispe og var helt ute resten av dagen..:p

Nå:
Han elsker mennesker. Og han SKAL ha kos hvis de setter seg i sofaen. Da sitter han bamse og snøfter og grynter mens han blir klødd, og ramler utover deg som et skinn hvis du prøver å gå fra ham. Det er ikke så veldig nøye om han ikke vet hvem du er. Han er snill mot andre hunder og prater godt for seg, det er noen hannhunder han har møtt nå i det siste som han flotter seg litt ekstra for og det hender han treffer hunder som ikke vil være kompis og da kan de murre litt på hverandre, men han gir seg når jeg kaller på ham. Innkalling er det han kan definitivt best av alt i hele verden, og om vi ikke har så mye annet å stille med på 100% skalaen, så har vi det. Han kommer, uansett vær og vind, om det så henger 6 hunder rundt beina hans som han leker med, om Asante takler ham på vei mot meg, u-a-nsett så kommer han.

Jeg oppfatter ham som myk, han er mild og god i de aller fleste situasjoner. Han kan teste grenser og være en hard nøtt noenganger, men som en ekte tenåring gir han også opp på det når det ikke går og det er lett å flytte fokusen andre steder. Han er definitivt en arbeidshund, noe jeg merket når søsteren min dro til Australia og lot hunden sin igjen hos meg. Da ble det litt uvant farvann et par dager og omveltninger av rutiner, og alles behov ble ikke helt møtt, og da fikk jeg virkelig en utfordring på Yoric-fronten. Han setter virkelig seg selv i arbeid, og blir vanvittig vaktsom. Men en god tur med bare meg og han og litt arbeid senere, så var han sitt vanlige kosete seg. Han er en hund som ligger et eller annet sted (være det seg oppå meg i sofaen eller i et annet rom langt unna) når vi er inne, og som er klar for alt når vi er ute (Bortsett fra miniatyrhunder som gneldrer. Han er litt nervøs for dem:p ). Han er fremdeles av og på som en bryter, men jeg merker at han har litt problemer med å komme seg ned på jorda igjen noen ganger i det siste. Skjer det noe som blir for mye for ham, hvis jeg stiller for sterke krav eller han blir skremt e.l. , så bikker han litt og begynner med stresshandlinger, så da må jeg ta han vekk og roe han litt ned og ta en liten runde rundt blokka. Her har jeg automatisk tenkt at det er alderen..? Det skal uansett mye til for at han ikke takler situasjonen, han er ikke noen pyse. Det jeg er mest takknemlig for med ham, er at han alltid har et halvt øye på meg og så veldig gjerne vil jobbe for meg, og at han er så mild og glad i de aller fleste mennesker. Jeg er også veldig glad for at han fra naturen sin side er utstyrt med en mykhet mot små barn og valper, så han legger seg ned og er forsiktig av seg selv. Det jeg syns er vanskeligst med ham er at han for tiden konstant må få beskjed om at han ikke er sheriffen i byen, for han tror jo at hele verden er til for ham og han følger alltid med på alt – og passer jeg ikke godt nok på, så kryper han fra den oppfatningen og opp til at hele verden er litt hans og han må passe på alt! Så det blir litt streng mor- fakter i ny og ne, og det kommer jo ikke så veldig naturlig for meg:p Men trening gjør mester, og han er fremdeles en liten valp som setter seg lent innat bena mine når det skjer litt for mye rare ting. Tenåring?! Han finnes ikke skuddredd, og er verken overbegeisteret eller skeptisk til mennesker. Noen bjeffer han på -narkomane eller folk jeg syns er skumle- og noen elsker han fra første blikk, men de fleste bryr han seg ikke om.

Her kommer noen amatørmessige bilder:)

Dette ble det beste oppstillingsbildet. Beklager mangel på hale :/

Lite flatterende hodebilde..

Utsikten min^^

Her har du halen hans:p

Man blir litt mobbet av de andre i parken når mor syns det er bedre med hjemmeklipp i søle/røyte-sesongen..

Hvis man skroller nedover i bloggen, kan man se bildene i omvendt kronologisk rekkefølge helt tilbake til valpestadiet<3
PS: Beklager bildene, det var det beste jeg fikk til i farta!!!

Byhunden Yoric

Nå har vi vært i Oslo en uke, og skal enda være her littegrann til. Denne helgen er det andre helg med instruktørkurs ved DBV, med forelesning i genetikk og helse (Gledeseg!) og siden jeg alt skulle bruke penger på å inn her, så dro jeg likegreit en uke i forveien og tok med meg Yoric. Han har nemlig ikke fått så god miljøtrening som han fortjener. Han tar alt på stående fot, men det er noe av den elementære hverdagslydigheten som mangler, enkle ting jeg rett og slett ikke har tenkt på. Som det å kunne sitte og vente utendørs uten at noe skjer, og det å gå forbi folk uten å hilse. Og ikke minst det å gå bak en hund på tur – DET er vanskelig det! Så ville jeg også se hvordan han reagerte på tog og trikk, masse mennesker og masse trafikk. Nervevrak som jeg er, så jeg for meg at dette kom til å gå rakt åt, men neida. Vi dro inn til Oslo i en 2 kvm stor vogn med 3 seter og 2 andre hunder vi ikke kjente og har stresset litt og ville leke litt istarten, men så roet han seg og la seg for å sove. Den 10 uker gamle pomeranianvalpen la all sin elsk på Yoric og måtte ligge inni pelsen hans for å få sove. Yoric ble litt overlumpet, men de hadde hilst og leikt og alt var vel mellom dem, og han forsto at det bare var en valp, så han sleiket litt på den og la hodet forsiktig ned igjen og sov videre. <3

Når han kom hit voktet han litt på saker og ting den første kvelden, det ble litt mye for ham å gå fra stille Bø til et kollektiv i Oslo, men jeg fikk fort plukket det vekk igjen og han ble fort trygg på plassen. Dag 2 lå han på ryggen i stua og ormet seg med leke i munnen og klinte med føttene til alle som gikk forbi. Det er en her i kollektivet som han bjeffer litt på, men utover at jeg ikke gir han lov, så er han bare rett og slett litt usikker på personen, og det er ikke stort jeg får gjort med det. Men selv om han er usikker, så leker de sammen og han koser på ham og er på rommet hans. Det er bare noen mennesker han er sånn med, og sånn er det vel bare. Så lenge han har fått hentet seg inn litt så går det bra. Alle andre ble tatt inn i varmen tvert og er helt fantastiske.

Han og Asante går som vanlig godt overens, de trenes sammen, sover sammen, spiser sammen, og av og til så leker de sammen. Det er en nedlagt barnehage i parken rett ved med høyt gjerde og stor sandkasse som vi bruker å slippe dem i så de får herjet og rullet seg og gravd og fjaset, og der har det vært opptil 7 hunder samtidig. Jeg er jo som sagt et nervevrak og vokter porten som en ulv, og slipper ikke inn hannhunder i mental kjønnsmodning – eller egentlig helst ingen andre hunder i det hele tatt -, men jeg skjønte fort at jeg undervurderte Oslos hundeeiere på det punktet og lot Kine ta over dørvaktjobben. Folk i byen er vant til å kun ha parken som god turplass for hundene, og folk flest legger utrolig stor vekt på hverdagslydigheten, slik at alle hundene jeg har møtt med unntak av 1 har vært rolige hunder med god innkalling som er vokst opp i en park. De vet at parken har en grense man ikke går over, det er et usynlig mentalt gjerde rundt gresset, for det er gresset man går tur på. De er så vant til å treffe et utall forskjellige hunder hver dag at de viser på det meste en mild interesse for hverandre når de går løs, og de hilser stort sett aldri på andre mennesker. De KAN dette. De har også holdt lange samtaler med alt fra dvergpincher til Weimaraner fra de var bare ukene gamle, så de kan å snakke for seg og oppføre seg, og de som ikke kan oppføre seg går i bånd og har veldig påpasselige og flinke eiere, som man jo må være i byen. Så her spør de "kan hunden min komme inn og være med å løpe?" også sier du "Ja, hunden min er snart 9 mnd og hann og har hittil vært snill mot alle, men han forsvarer seg når han blir snakka til" og da sier de "OK, min er så og så gammel og han er snill og syns unghunder er supergøy." og da stoler man på det, fordi de aller aller fleste vet veldig godt om det er verdt risken. Mange kommer forbi og hilser på utenfor gjerde, før de sier at "Nei, han skal ikke inn, han er ikke så glad i alle." også går de videre. Folk tar ansvar og er ærlige med seg selv, det må de jo være for at det skal gå å ha hund i byen med så mange andre rundt. Jeg digger det! Førstegangs hundeeier kombinert med det å bo rundt så mange hunder jeg VET ikke er sosialisert, men som eierne sier bare er fromme, har gjort meg helt paranoid, så jeg tør jo knapt å la hunden min hilse i det hele tatt, han som er så enkel og grei. Nei.. Nå har han fått Maasse god miljøtrening iallefall! Og jeg haaaaar så lyst på et stort inngjerda område hjemme!!

Vi har også generalisert litt av det han alt kan, for han kan jo så veldig mye, og etter min mening så kan han det veldig bra, men det hjelper jo ikke en døyt når han ikke klarer å fokusere på meg ute blandt folk. Søstra mi sa i går at hjemme så var han jo mange hakk over noen av de hundene hu kjente, men jeg vet at på trening så er han jo total amatør. Dette har jo kun med meg å gjøre, for jeg går for mye å fokuserer på de rundt meg. Jeg er redd for å se ut som en dust, for å ikke få til, jeg vil vise hvor flink han er, og når han ikke gjør det blir jeg frustrert. Nybegynnerfeil delux, og jeg sprekker den bobla vi burde ha sammen. Det, kombinert med at han er i en alder hvor alt må følges litt ekstra med på, ender i negative opplevelser. Jeg mistet nesten helt lysta til å trene til slutt. Så nå som jeg er i Oslo så kjenner jeg ingen av de rundt meg og jeg kan stå å se akkurat så dum ut som jeg orker og ingen kommer til å legge merke til det i det hele tatt. Jeg må lære meg å få opp den bobla, for Yoric vil og får det til når jeg følger med, men når jeg drar på trening med ham ramler han ut på grunn av motløsheten min og så kommer vi oss ikke inn igjen. Så får vi mengdetrene, og bli dødsflinke i lag:D

Yoric har forresten klart å overbevise naboromsdamen om at Australian Shepherd er den beste rasen i verden, hun er totalt sjarmert og etter 3 dager hadde hun alt fått med kjæresten på å studere alt som var av bøker og rasebeskrivelser, spurt og gravd og sagt ifra til foreldrene at det ble en sånn en om 2 år. Hun er totalfrelst! Hihi

Jeg har også overvært en kurskveld på bronsjemerket i regi av Oslo Hundeskole, der min søster går kurs, og det, kombinert med info fra Kine- som har gått hele rekken opp til BM ved dem og hatt 5 forskjellige instruktører- har gitt meg et lite innblikk i hvilken filosofi de har i praksis og hvordan dette fungerer, og hvor mye variasjon det er innad. Også fikk jeg også se hvordan de la opp en kurskveld, og det var også lærerikt. Jeg føler ikke at jeg vet et knøtt mer om OH, da dette var en av over 70 instruktører i en av ca 10 avdelinger, på en av gudvitehvormange kurskvelder, men jeg fikk vite noen ting som jeg har lurt på og som er ganske definitivt for selve filosofien og sånn. Så det var verdt det. Interessant å se litt andre måter å gjøre ting på å, man må jo se alle sidene av en sak for å forstå hele saken, og hittil har jeg jo hatt et relativt smalt læringsområde (Dog jeg er veldig fornøyd med det jeg har, såklart!).

Nei.. blabla. Da har jeg vel skrevet det jeg bør.
<3

Oppdatering

En liten oppdatering på hvordan det går.
Vi var på trening med Gnisten Hundeskole for første gang på flere uker på torsdag, og det gikk så som så.. Han har vært litt eksplosiv de to siste dagene, jeg merker etterdønningene av å ha vært vekke fra ham en helg uten trening og oppfølging. I tillegg har han kommet inn i ungdommen for fullt og det er en omstilling for min del. Jeg merker ting jeg burde trent på eller gjort bedre hver eneste dag, og spesielt nå for tiden. Så jeg hare skrevet meg en liten liste over hverdagslige ting jeg må ta tak i, og har fokusert på det denne uka. I tillegg har jeg bestemt meg for å trene masse på fot, dekk og bli og innnkalling fra sitt, så har jeg et lite mål også får vi til noe 100% istedenfor alt littegrann.

Silje så på oss litt på torsdag, og la merke til at han ikke har god bakpartskontroll på foten, så hun viste meg en måte å lære inn det på. Hun kom også med noen gode tips til å lære inn stå under marsj. Så i går trente vi kun på disse 2 tingene, og i tillegg flyttet jeg buret ned i stua og viste ham at når det ringte på skulle han gå inn i det. Han er så flink atte! Han bjeffer enda på ringeklokka, men allerede så merker jeg at det har blitt overraskende mye bedre. Det er godt å bli fortalt hva man skal gjøre av og til, både for min og hans del, og han blir veeeldig gira når vi får besøk, så buret er en god idé for å fjerne han litt fra situasjonen. (Også Silje sin idé!) Silje<3 haha

I dag var vi nede i sentrum og trente på en parkeringsplass på de 3 tingene jeg ville satse på, og han posisjonerer seg av seg selv når jeg flytter meg eller han kommer inn feil på fot. han tar ting så raskt at det er skummelt, og halen går konstant:D Til avslutning lå han i dekk mens en bil kjørte forbi og reiste seg ikke, og da var jeg så fornøyd at jeg nesten sprakk. Det er vel sikkert ikke dødsimponerende for den jevne trener, men for min del kunne vi gått sammen om å redde verden og klart det og jeg hadde ikke vært mer fornøyd med innsatsen. Etterpå gikk jeg en tur med ham i sentrum. Den siste uken har han begynt å fatte interesse for ting på tur og vil helst kaste seg etter det han vil snuse på, så i dag forklarte jeg ham at jeg ikke vil at han skal gjøre det sånn. Istedenfor stoppet jeg opp så han ikke kom bort til det han ville snuse på. Når han slappet av, ba jeg han komme inn og gå pent. Så gikk vi pent vedsiden av hverandre og når jeg merket at han ville snuse på noe, ga jeg han mer bånd og klarsignal. Etterhvert gikk han pent hele tiden og sakket sakte til siden og kikket på meg om han ville snuse. Jeg vil gjerne begrense virring og markering på gåtur i byen eller lignende, han får andre turer hvor han får lov å være hund så mye han vil. Han var litt sliten i dag, men i et deilig humør, og tok det veldig fort. Så nå kan jeg si ifra, også går han ved siden av meg med slakt bånd<3 Jeg syns iallefall det er deilig. han har egentlig alltid vært en drøm å ha i bånd på tur, det er bare bitingen i båndet som ødelegger.. Men det virker som at det også endelig begynner å bli kjedelig, han hører på Nei-et mitt og prøver seg sjeldnere.

I morgen skal vi gå til åstjønn, det er en time å gå, og han skal få ha på seg langline mesteparten av veien. Jeg ser kjempefram til det, det er ikke mye jeg kommer meg ut av huset og er sosial for tiden, så det trengs! Jeg trenger også trening.. hehe

En av dagene skal jeg få til en video av oss når vi trener, jeg har bare en tendens til å glemme det og jeg må ha noen til å filme.. Vi får se.
Puss på er fra Yoric
<3

Trening!

Det var knall å få trent igjen nå. Kom hjem fra Oslo i går og var så sliten at det ble ikke noen økt i går. Og jeg fikk meg en hyggelig overraskelse! Tom har prøvd seg litt på treningen når jeg har vært vekk, og på telefonen sa jeg at han måtte gjerne trene dekk og bli om han ville prøve noe litt vanskeligere. Det ville han, men han hadde misforstått grovt og på en eller annen måte endt opp med å trene innkalling fra sitt?? Uansett, dette har jeg ikke trent på enda, jeg har heller ikke trent sitt og bli. Så jeg testet det ut i dag, og det er jammen bra man misforstår hverandre her i heimen!!

Så i dag har jeg trent innkalling fra sitt, dekk og bli, og lineføring med ham, og han var knallflink! Så la jeg ut et spor oppe på et jorde over huset, der det bare er sand og jord og et og annet ugrass, ca 30 meter og med 2 vendinger og han gikk det han!! <3 Besten. Han var så fornøyd med innsatsen (og jeg med) at han bar leka si i munnen hele veien hjem. Så trente jeg litt rygging og fremadsending til target i går, ikke mye, men han begynner å få teken der.

In other news, så kan jeg sverge på at han har lagt seg ut i bredden i løpet av helga og han har begynt å snuse på tur (HURRA! Nå har jeg en belønning til å bruke i båndtrening OG jeg KAN gå tur med ham uten at han kjeder seg ihjel!) og jammen har han begynt å flytte på beinet og tisse mer enn én gang å. Man går glipp av ting når man reiser bort altså..

I morgen skal vi starte grunnkurs, så det blir spennende, og jeg var på instruktørkurs (første helg) i helgen og gleder meg utrolig desperat mye til neste måned! Har lært masse, og vi har ikke engang begynt på forelesningene! Har renskrivd notatene mine 3 ganger siden jeg kom hjem allerede..:D Mer om Instruktørkurset kommer nok etter neste helg, da har jeg nok litt mer å fortelle som andre kan bry seg om.. Men jeg kan iallefall si at jeg merket fort at dette var definitivt den perfekte skolen å gå på, de vektlegger nemlig akkurat det som er grunnen til at jeg liker hunder – atferden og hverdagen.(veldig grovt fortalt) Og jeg vet hva et osilasjonspunkt er!(i etologien altså..Jeg vet også hva alpakka betyr i forhold til metaller, men det er en annen historie) Håhå! Nå må jeg forberede meg og leiligheten på styremøte i Bø og Sauherad Rideklubb (meld deg inn!) så vi leses og skrives mer senere!

<3

Yoric 7 måneder

Store gutten! Nå har jeg alt sagt litt om hvordan jeg opplever ham, så jeg skal ikke gå for mye i dybden på akkurat det, men han er en godgutt, han lærer kjappere enn meg, og der han ikke lykkes på første forsøk, flyter han på sjarmen. Han skrur raskere av enn han skrur på, og når han først har skrudd på er han virkelig igang. Han er kommet inn i spøkelsesalderen, og tar det pent foreløpig. Han har enda ikke begynt å løfte på benet, han har prøvd noen ganger, og da tipper han som regel.. Han er glad i alle og kommer godt overens med alle hundene han har møtt. Han har spist litt dårlig i det siste siden vi har flyttet og alt med seg, men er i god form og er som vanlig knusende flott å se på.. (helt objektivt)

I dag var vi med Silje og Jethro en liten tur i skogen, og hadde hundene løs for å herje litt for første gang. De har vært i nærheten av hverandre mye før men aldri fått snakket sammen. Jethro er halvannet år og ukastrert, og ellers er de veldig like i holdningen, så de fant tonen tvert. Det var aldri noe spørsmål om den andre hunden var kul, det var bare sånn!

Ellers er Yoric min øyensten og hjertebarn og alt det der, og jeg er vansindig glad i ham. Det går vel tregere med treningen og sportslig karriere når en så flott hund bor hos en amatør som meg, men jeg liker å tro at jeg tar det igjen på kjærligheten;p Jeg legger ut en del bilder, også får jeg vel skrive en slags treningsoppdatering snart også.

Yoric måler i dag

manke: 57 cm

rygg: 60 cm

vekt: 22 cm

Bildeextravaganza: (Beklager ymse rot, vi flytter og pusser opp)

Yoric som bruker “høyre ben/venstre ben” kommandoer mot meg..

<3